I oktober i fjor, kjørte jeg fra Hamar til Romsdal. Ferden gikk bl.a. via E6 i Gudbrandsdalen. Jeg la tidlig merke til at luften i Mjøsregionen var full av gråbrune partikler. Ikke tåke, ikke dis, men en slags smog. (Ordet smog er forøvrig et såkalt teleskopord, sammensatt av “smoke” og “fog”.)
Jo lenger nordover i Gudbrandsdalen jeg kom, jo verre ble forurensningen. Fenomenet var så iøynefallende at jeg lurte på om andre også la merke til det. Og da jeg kom frem til destinasjonen i Romsdal utpå kvelden, fant jeg svaret: Jeg var ikke den eneste som hadde lagt merke til det. Selveste NRK hadde faktisk en artikkel om det merkelige støvet.
Skjønt, “merkelig” og “merkelig”. Forklaringen var uskyldig nok, for støvet var simpelthen “landbruksstøv fra Øst-Europa”. Naturligvis. Et helt vanlig fenomen, i følge NRK. Vel å merke var det visst farlig å puste det inn, men ellers var det ikke noe å bry seg om.
Jeg slo meg til ro med forklaringen. Norsk rikskringkasting kan tross alt ikke lyve, og myndighetene våre stoler jeg alltid på.
Neste morgen gikk jeg ut under himmelen og så opp. Den blå himmelen var full av kondensstriper. Jeg tok en rekke bilder av disse spesielle stripene fra nattens uskyldige flyaktivitet. (Det er visst ekstra mange fly på himmelen i disse koronatider – logisk nok?) Også la jeg merke til at støvet i de lavere luftlagene var borte. Luften (under himmelen) var klar. (Se bilder nedenfor.)
Utover dagen så jeg at kondensstripene begynte å synke langsomt mot bakken. Og luften ble igjen, gradvis, mer og mer full av “landbruksstøv fra Øst-Europa”. Gråbrune partikler som lignet smog. Og som, ifølge NRK, var farlige å puste inn. (Se bilde nedenfor.)
PS! Det offisielle narrativet om “landbruksstøv” ble fort forandret til “støv fra store skogbranner”.
PPS! Så kan man jo spørre seg hvorfor så mange får luftveisplager. Og hvorfor unge treningsinfluencere som lever sunt og aldri har røykt – får lungekreft.