Nyheter MDTV Forum Om Doner

Det nya arbetslivet: management-by-stress


#1

Originalt publisert på https://steigan.no/2018/03/det-nya-arbetslivet-management-by-stress/

Av Mikael Nyberg. Vi påstås vara på väg in i ett kunskapssamhälle där bara högkvalificerade jobb blir kvar. Men på fabrikerna, lagercentralerna och akutmottagningarna ser det annorlunda ut. Där upplever det löpande bandet en renässans, där devalveras yrkeskunnandet, där går anställda in i väggen i planerad underbemanning och chefsgodtycke. Rapport 6 i tankesmedjan Katalys projekt…


#2

jeg er nå ikke så sikker på de høyt utdannede kunnskapsarbeiderne heller. Jeg syntes så tydelig at jeg så tellekantene tårne seg opp da jeg frekventerte NTNU. Min første tanke var “coming soon, to a place near you”.


#3

Under globaliseringen flagger man ut industriarbeidsplasser til Kina (mfl) og kontorarbeidsplasser til India (mfl), og deretter sier man at vi lever i et postindustrielt samfunn. (Det er også en gunstig måte å få ned CO2 utslippene i vestlige land på, mens Kina sliter med store mengder forurensning har luften blitt en del renere i de av-industrialiserte land, man outsource både CO2 utslipp og industri).

En side ved globaliseringen er race-to-the-bottom, man konkurrerer hverandre nærmest til døde for å si det enkelt. Og spesielt er det et sterkt nedadgående press innenfor eurosonen og EU i og med at EU-systemet er utformet som en tvangstrøye uten indre vekstimpulser (og Hellas kan brukes som skrekk og advarsel for resten av EU, de land som ikke passer seg kan havne i et lignende svart hull som Hellas og kan bli liggende nede for telling i kanskje 100 år, det finnes ingen solidaritet innebygd i EU-systemet).

Og hva skjer hvis verdensøkonomien skulle gå inn i en ny nedgangsperiode? (Verdens gjeldsnivå er nå på rundt 325% av verdens BNP og oljeprisen er også på vei opp, dette til sammen kan skape økonomisk stagnasjon med sviktende etterspørsel og fallende investeringer). Ved en ny nedgangsperiode kan det nedadgående presset øke og konkurransen intensiveres. Kinesisk næringsliv kan være vinneren mens vestlig næringsliv kan bli den store taperen. I en slik situasjon kan det bli lagt et enormt sterkt press på både statsfinanser, næringsliv og arbeidsliv. Det er inget internasjonalt organ som i slike krisetider kan klare å administrere en verdensøkonomi basert på nyliberalisme med fri flyt på kryss og tvers av land. Vi ser vel allerede nå tendensene. Det hele kan gå i oppløsning på et brutalt vis. Kanskje situasjonen i Venezuela kan være et eksempel på dette. Da oljeprisen fallt havnet landet i en situasjon med kaos og matmangel. Landet importerte før krisen 70% av sin mat fra utlandet, og dette gikk bra bare så lenge oljeprisen var høy. Og denne store matimport var vel egentlig helt i samsvar med hvordan arbeidsdeling og produksjon skal foregå i verden under nyliberalismen.


#4

Her i Norge er befolkningen ikke alarmert av forholdene i EU landene, ikke mange utenom de som leser alt venstre eller er oppriktig opptatt av arbeidsfolks ve og vel bekymrer seg. Mange tror at de norske velferdsordningene og den norske modellen er et grunnfjell her i Norge, også et tverrpolitisk grunnfjell.

Men alt det som spesielt den litt eldre befolkningen her er vant med, er under press. Den globale storkapitalens folk er i alle de større politiske partiene, og vil etter litt etter litt prinsippet organisere arbeidslivet slik storkapitalen vi ha det, for maksimal profitt til eierne. De vil at arbeidstakerne skal jobbe mer for mindre lønn hele tiden i større tempo, og er utrettelig ute etter å redusere pensjonsrettigheter og helseforsikringsordninger.

Alle de rettigheter for arbeidsfolk som Arbeiderpartiet har kjempet for og fått fra AP ble stiftet i 1887, er nå under press, og det også av APs egne, APs EU vennlige ledelse etter Odvar Nordli. En kan også nevne LO etter Yngve Hågensen, et LO under Hågensen ville aldri ha tillatt de forholdene som vi ser nå bla i bygg og anleggsbransjen. Den globale storkapitalen har lykkes vel med å få sine folk inn i arbeiderpartiene og arbeidernes store organisasjoner i Vest-Europa.

Den samme storkapitalen eier også europeisk presse og media, også den norske, og forholdene til bla Amazons lageransatte I Storbritannia og Tyskland får ikke akkurat førsteside oppslag jevnlig i norsk presse. Storkapitalen vil at forholdene skal snikes inn på den norske befolkningen, som ikke skal forstå at det kommer sigende hit under EØS regimet, som også har sørget for at den norske vertbefolkningens arbeiderklasse lønninger blir presset ned av ufaglærte innvandrere. Akkurat som storkapitalen vil ha det med fri flyt av billigste tilgjengelige arbeidskraft.

Mange tror at “det nye arbeidslivet” bare gjelder ufaglærte kroppsarbeidere, lager og butikkansatte, hjelpepleiere og montører, også faglærte, det som regnes som arbeiderklassen. Men som vi ser så blir også sykepleiere og lærere arbeiderklasse, også bla piloter og terapeuter, ingeniører og teknikere, kontorpersonale og lavere administrasjon i stat og kommune. Alle som er lønnsmottagere og er under de frie yrkene som advokater i øvre middelklasse, regnes som “workers” i USA, og vil bli det her også.

Storkapitalen som står bak kulissene og dikterer EUs direktiver for arbeidslivet, vil hele tiden presse arbeidsbetingelser, pensjonsrettigheter og helseforsikringer for alle, også i statlig sektor etterhvert som vi ser i USA spesielt, og som vil komme til Europa, som blir mer og mer som USA stat nummer 51.

Det er bare en mer politisk bevisst befolkning som kan motvirke dette, ved å stemme frem de politikerne som vil fordele velstanden og bevare de rettigheter vi har. Da må den globale finans kapitalens EU-folk ut av ledelsen i arbeiderpartiene, grasrota også i LO må ta makten tilbake, og få inn ledelse som representerer befolkningens ve og vel, råderett og suverenitet over landets egne ressurser, og ikke global finanskapital.


#5

Dette er “scientific management” eller hard HR, som selvfølgelig kommer fra USA. I Norge har stein Stugu prøvd å få dette temaet på agendaen i LO i snart ti år, men taler for døve ører. Den eneste organisasjonen som i noen særlig stor grad har tatt tak i dette problemet er utrolig nok organisasjonen lederne. Undersøkelsen “Norsk ledelsesbarometer” har gjennom ti år vist at ledelseskulturen i Norge går i stadig mer autoritær retning. Jeg har selv prøvd å få dette temaet opp på agendaen i det forbundet jeg var tillitsvalgt i, men til ingen nytte. Fryktkultur er selveste basisen for denne ledelsesmodellen, og når den først er på plass går all fagforeningsaktivitet ut vinduet. NPM i offentlig sektor er basert på samme modellen. Sammen med kapitalismens hensynsløshet er dette oppskriften på en katastrofe i sakte film.


#6

#7

En godt formulert artikkel av Mikael Nyberg! – Det første som slår meg,
er at det Nyberg tar opp, i själva värket er en formidabel bekreftelse på
den sosiale kreftbyllen som finnes i Brussel, samt den metastase man i
stadig større grad ser rundt om i skandinvia og det øvrige europa, hvilket
i sin tur eksemplifiserer effekten av ’panem & circences’.

”Ego is the anesthesia that deadens the pain of stupidity” . . . . . . .