Nyheter MDTV Forum Om Doner

Det europeiske strømnettet var en hårsbredd fra total blackout

Originalt publisert på https://steigan.no/2021/01/det-europeiske-stromnettet-var-en-harsbredd-fra-total-blackout/

Den 8. januar 2021 var det bare så vidt ikke hele det europeiske strømnettet gikk i total blackout. Dette skriver den østerrikske avisa Kronen Zeitung: «Akutt blackout-alarm fredag ​​ettermiddag over hele kontinentet, inkludert Østerrike! For etter svikt i flere kraftverk i Sørøst-Europa, manglet det strøm. Som rapportert hadde lokale eksperter for lengst advart mot denne…

5 Likes

La oss håpe på en lang kuldeperiode i hele Europa, så politikerene blir tvunget til å møte velgere som har betalt veldig dyr strøm på toppen av korona-nedstengingene.

3 Likes

I staden for å bygge nye elektriske utanlandskablar, bør vi starte å stenge gamle. Landet styrer mot kraftmangel etter tysk ideologisk grøn idioti. EnergiWende-GrøntSkifte er livsfarleg villfarelse. Husk svikarmerket - quislingmerket, det fargerike runde med hol i, Agenda2030, som venstre- og høgrefolk har på jakkeslaget. Det betyr: Utlandet før heimlandet.

5 Likes

Denne postet jeg den 8.1.21 på Resett.

Nå er magasinene fullere enn noengang, så det finnes ikke unnskyldninger for å heve prisene.
Når NVE serverer falske data ang. fyllingsgrad skjønner vi at prisene er ren svindel .
Fyllingsgraden like før jul var all time high (95,7%), men ut i fra grafene prøver man å gi inntrykk av at det står dårligere til. Den aktuelle grafen for inneværende år er den striplete linjen som heter max, og IKKE den som heter nåværende år. Kan NVE forklare denne dissonansen?

https://www.nve.no/energifo

Når man idag går inn på NVE`s magasinstatistikk, ser vi at de har satt grafen for nåværende år tilbake omtrent der den var en uke før jul. At de manipulerer magasinstatistikker er med dette bevist.
Dette blir dog bare en påstand fra undertegnede da det ikke ble tatt skjermdump av grafene både før jul, den 8.1.21 og idag. Men man lærer av sine feil. Magasinstatistikken skal således følges med argusøyne i fremtiden.

3 Likes

Når ekspertene advarer bør vi nok lytte. Men jeg synes det høres litt rart ut at man snakker om en “blackout” som er et fullstendig strømbrudd over et større område. Har ikke TSO`ene og de mer regionale nettselskapene i Europa planer for kontrollerte sonevise utkoblinger, såkalt “Load Shedding” når frekvense synker under et visst nivå?

Dessuten, reserver i dagens strømnett består ikke bare av ekstra kraftverkskapasitet som kan kobles inn hurtig (primær, sekundær og tertiærreserver opererer man faktisk med), men også forbruk som kan kobles ut hurtig også, noen direkte fra kontrollsentralene. Det framgår ikke av artikkelen om disse “store strømkundene i Frankrike” var tilfeldige “ofre” eller om de faktisk var store strømkunder som blir betalt (ofte gjennom billigere strøm) for å kunne kutte forbruk raskt og midlertidig.

Slike kontrollerte utkoblinger, eller “brownouts” som det gjerne kalles er slett ikke uvanlige i store deler av verden, men vi har ikke sett mye av det i Europa siden 1970-tallet. I Kalifornia gjennomførte man dette flere ganger i fjor, både pga. kombinasjonen av sterk hete og dermed høyt forbruk av strøm til kjøling, og pga. faren for gnister som kunne antenne skogbrann.

For min del, jeg kan ikke skjønne annet enn at hvis vi skal få en situasjon hvor “hele det europeiske strømnettet går i total blackout” må det skje flere svært uforutsette ting veldig raskt.

Det ser ut som du får ønsket ditt oppfylt. Mange værmodeller som går for høytrykk over Grønland og nordområdene resten av vinteren og utpå til våren nå som vil gi kaldt vær i Europa. Men for et par måneder siden var det bare èn av dem som fanget dette opp, den japanske (JMA) og kanskje delvis også den kinesiske (BCC). Resten gikk for den vanlige vestavinden med mildt vær slik vi hadde i fjor.

Jeg tipper derfor at kraftprodusentene har blitt tatt litt på senga også selv om dette er gledelig for dem. Dette borger for høye, kanskje tildels svært høye priser i vinter. Men også for problemer med strømforsyningen når det blåser lite. Hvis vi får en 2-3 måneder med mer eller mindre kaldt vær vil problemene komme etterhvert når uunngåelige driftsstanser kommer som følge av hard belastning. Vi må også regne med at reservekraftverk klargjøres, men det vil være med på å skyve prisene oppover fordi dette som regel er eldre og dyrere kraftverk i drift. Som forbruker, jo mer forbruk en kan skyve over på natta desto bedre for lommeboka. I dag torsdag f.eks er prisene halvert i nattetimene framfor dag og ettermiddag.

1 Like

I USA også. :slight_smile:

Jeg tror mange steder får et overbelastet lokalnett også, da turbokapitalister investerer i kraftkabler hvor man kan tjene penger på prisdifferanser, mens man forsøker å ha så små investeringer i lokalnettet som mulig.

Er vi virkelig heldig, så har ikke el-utstyr produsentene lager lenger heller, så om det ryker brytere og releer på småtransformatere, så blir de ikke reparert.

1 Like

Kan bli artig for alle Teslaene, Porsche Taycanane osv. når de miljøvennlige skal opp på hyttene sine det… :laughing:

2 Likes

usa power outage

1 Like

Har du en annen link ? Det kommer opp mld “Siden ikke funnet.”

Lenken din virker ikke, men prøv disse


Høyeste vannstand i fjor var i uke 47 med 95,7% fyllingsgrad (rekord). Så går det gradvis nedover:

  • 94,6% i uke 48
    '- 92,1% i uke 49
  • 89,1 i uke 50
  • 87,1 i uke 51
  • 85,3 i uke 52
  • 82,3 i uke 53

Dette er helt normale nedganger i vannstanden vinterstid. 95,7% i uke 47 var høyeste vannstand de siste 20 åra. Når nedgangen skjer og man begynner en netto nedtapping av vannmagasinene varierer fra år til år ut i fra hvor kaldt det er og hvor mye nedbør som kommer som følge av tilsig og ikke snø. I fjor begynte vi året med kjempemildt vær og mye nedbør, tilsiget den første uka var hele 2,8 TWh og bare 0,7 TWh i år. I år har vi begynt det nye året med mye kulde. Slike forskjeller gir raskt utslag i magasinvannstanden OG priser. Det er ingenting mystisk med dette.

NB! NVE opererer med 2 ulike statistikker for vannmagasinene. Den ene baserer seg på vannstanden i elspotområdene hvor Norge deles inn i 5 områder. Den andre baserer seg mer på vannskiller og deler Norge i 3 områder.

Jeg bruker alltid å se grafene over elspotområdene. Og jeg siktet ikke til dagens magasinbeholdning, den går jo selvfølgelig ned over tid, men grafen over totalen i inneværende år. Det var der grafen ble manipulert ved at den ikke samsvarte med tidligere vist graf.

Det klarer ikke jeg å se i det minste…

Du kjem med mange gode og faktabaserte kommentarar om dette temaet, har tydelegvis kunnskap :wave: Men korleis er det med timebasert tariffering av straumen (som vi kjøpte målarar for), den er vel ikkje innført enno? Førebels betaler vi vel gjennomsnittleg døgnpris og det er ingen ting å spare på å bruke straum i timane med lågast pris?

Elles eksporterer Noreg ikkje heilt lite sjølv med stort internt forbruk. Hadde norske vasskraftprodusentar “klart å få til” prisar på over 1 kr/KWh med historisk høg magasinfylling dersom ikkje den siste tysklandskabelen var på plass? Statnett gjev god oversikt på sine sider, m.a. når det gjeld eksport/import:

https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/tall-og-data-fra-kraftsystemet/#import-og-eksport

[quote=“Quijote, post:14, topic:8507, full:true”]

Men korleis er det med timebasert tariffering av straumen (som vi kjøpte målarar for), den er vel ikkje innført enno? Førebels betaler vi vel gjennomsnittleg døgnpris og det er ingen ting å spare på å bruke straum i timane med lågast pris?

Det er innført, men jeg er usikker på for hvor mange. Tibber f.eks lever av dette nå, de tilbyr en app til f.eks elbileiere som styrer ladinga slik at det blir billigst gjennom døgnet. En kompis av meg med elbil bruker den. Hvis du går inn på elhub.no og logger deg inn med f.eks bankid kan du sjekke om du har timesavlesning.

Etterhvert må vi regne med at det kommer effekttariff også om NVE får det som de vil (og det gjør de nok), en moderne variant av toprissystemet vi hadde i Norge fram til en gang på 70-tallet. Det er derfor best å legge til seg slike vaner nå uansett. Enkle tidsur for å styre f.eks vv.berederen, fryseboksen, enkelte varmeovner unna osv. høykosttimer koster ikke stort.

Elles eksporterer Noreg ikkje heilt lite sjølv med stort internt forbruk. Hadde norske vasskraftprodusentar “klart å få til” prisar på over 1 kr/KWh med historisk høg magasinfylling dersom ikkje den siste tysklandskabelen var på plass? Statnett gjev god oversikt på sine sider, m.a. når det gjeld eksport/import:

Ja det er jeg overbevist om at de hadde “klart”. De siste dagene har det knapt vært noen overførsel i noen retning på kabelen til Tyskland, og fra Nederland har vi importert fordi prisen har vært lavere der enn i NO2. Vi har tross alt uvanlig kaldt vær ift. til den nye værnormalen 1990-2020.

Situasjonen er litt snudd på hodet nå fordi vi plutselig har fått temmelig kaldt vær, og det ser ut til å bli langvarig. Dette er ikke noe vi har vært vant med det siste tiåret. Det gjør at kraftprodusentenes villighet til å tappe vannmagasinene minsker, dvs. de krever en høyere pris for å gjøre det. Det kan ha flere årsaker. Hvis du eide et vannmagasin ville du selvsagt ønske å maksimere verdien av vannet. Hvis du tror at prisene vil stige enda mer framover enn nå vil du prøve å holde tilbake mer vann enn vanlig, og du vil kreve mer for å levere nå.

1 Like

Det er også mange vannmagasiner som ikke er så store ift. kraftverkets kapasitet, kanskje særlig i NO5 (Hordaland, Sogn mm.). Når det blir kaldt der og tilsiget svært lite vil ikke kraftselskapet risikere å gå nærmest tomme samtidig som de må levere minst til egne kunder. Klarer de ikke å produsere nok selv risikerer de å måtte kjøpe svært dyr kraft fra andre.

Med kalde og tørre prognoser framover kommer kraftselskapene inn i en helt ny dynamikk sett ift. situasjonen før nyttår, selv med høy vannstand i magasinene generelt. I stedet for å produsere nærmest det remmer og tøy kan holde, ønsker (eller må i noen tilfeller) de nå å holde igjen på vannet store deler av døgnet og helst importere i tider med lave priser utenlands, og gjerne eksportere kraft (også innenlands mellom elspotområder) i høylasttimene med bedre pris.

Absolutt. Tror du “det grønne skiftet” handler om miljøvern? Det er norsk for “New World Order”.

Dette emnet ble automatisk lukket etter 5 dager. Nye svar er ikke lenger tillatt.