Nyheter MDTV Forum Om Doner

Da Trump smadret G7 og ”det transatlantiske fellesskapet”


#1

Originalt publisert på https://steigan.no/2018/06/da-trump-smadret-g7-og-det-transatlantiske-fellesskapet/

Av Pål Steigan. Det var som om USAs president gikk løs på G7 med en rivningsmaskin, skriver Council on Foreign Relations (CFR), på sine nettsider som en kommentar til splittelsen på G7-møtet i Quebec. CFR er, som vi har vist tidligere, det organet som kommer nærmest til å være det virkelige partiet til overklassen i…


#2

Gode poenger. Det ser ut som Trump har skjønt at G7s tid forlengst er forbi. Om Russland hadde vært med i G8 hadde det vært mer meningsfullt for USA å være der. Hadde Russland vært med i G8 kunne “formatet” bli holdt i livet noen år til. G20 er mye viktigere enn G7, G6+1, G8 eller hva det måtte være, fordi store land med raskvoksende økonomier som Kina, India, Brasil er med der. Europa og Japan er en “død hest” uten voksende økonomi og en befolkning som allerede er langt på vei utenfor “den demografiske klippen”, slik den kjente økonomen Harry Dent beskriver det.

Situasjonen kan forstås slik: På grunn av raskere voksende økonomier i folkerike land med ung befolkning utenfor G7 området, vil vestens og USAs innflytelse reduseres. USAs reduserte innflytelse vil først slå ut i kollektive avtaler, eksempelvis i regi av WTO. Jeg tror Trump ser og skjønner dette. Konsekvensen blir at USA kommer til å skrote alle kollektive avtaler som de er med i og i stedet inngå bi-laterale avtaler. I bi-laterale avtaler vil USA være den sterkeste part og få størst gjennomslag.

“Samme er vi sterke” er bare noe som gjelder for de aller minste og svakeste landene.


#3

En teori sier at historien går i sykluser som gjentar seg.
Først har man en fase med internasjonalisme (etter kanskje først nasjonalisme), deretter en fase med globalisering og til slutt en fase med fragmentering hvor globaliseringen bryter sammen. I nyere tid utgjør den franske revolusjon sammen med Napoleons-krigene en slik periode med framgmentering. Neste periode med fragmentering utgjøres av WW1 og WW2. Og i vår tid kan finanskrisen utgjøre startpunktet for en ny periode med fragmentering (og sammen med finanskrisen var det også en oljekrise hvor oljeprisen ble syv-doblet, hvilket er en veldig alvorlig krise i og med at det er billig energi som driver hele det moderne industrisamfunn).

Disse periodene med fragmentering ser ut til å komme med jevne mellomrom på litt over 100 år, så nå kan det være på høy tid med et nytt sammenbrud. Periodene med globalisering ser ut til å være drevet av en form for overoptimisme hvor man ikke begrenser seg og lager en løsning feks for internasjonal handel som ikke er robust eller bærekraftig i det lange løp. Hovmot står for fall kan man si, og man har heller ikke lyttet til Aristoteles råd om å befinne seg på den gyldne middelvei - litt moderasjon er ikke å forrakte, kanskje man kunne ha ungått at delstater i USA hadde blitt av-industrialisert med et annet WTO-regelverk?

Hvordan blir framtidens World Order? Vil vi oppleve at USA oppfører seg som en uhemmet bøllenasjon? Det ser ut som det foregår et samrøre mellom USA og Saudi Arabia. Kan det i framtiden feks tenkes at alle land som underkaster seg USA vil få en lavere oljepris enn de land som ikke underkaster seg USA?


#4

For de som tror på den bestående orden og status quo er dette en katastrofe. Jo mer fremtredende posisjon de besitter - i media, akademia, finans eller politikk, jo mindre skjønner de. De tror at folket er de dumme mens realiteten er at de selv står parkert på historiens sidespor.

Se på Trumps historiske møte med Kim! Journalistene og deres «eksperter» er så sure og prøver febrilsk å male det hele inn i negativitet. Det er rett og slett patetisk. De tror at enten må man elske Trump eller så må de hate ham. Slik er nivået i vår intellektuelle elite, de er som tenåringer!


#5

Kina har gjort som tjeneren i Lukas 16. De har brukt de amerikanske pengene sine til å kjøpe seg venner rundt om i verden. Investeringer, som det kalles. Det som forunder meg, er at noen fortsatt tror at det er mulig å ha produksjonen på et kontinent og innovasjonen på et annet. Det er ikke slik det fungere, og det gjenspeiles i virkeligheten.
USA utvikler våpen og overvåkning, finans-instrumenter og manipulerte organismer. Kina produserer det nyttige. Og de holder seg inne med Russland, som vil stå for maten (og en god del mer).
Jeg kunne ønske at Norge hadde forstått at selv om 1940 muligens bekreftet Napoleons-krigene, så var vi jo tross alt fortsatt en sjøfartsnasjon. Det er vi jo ikke lenger. Heldigvis, ville vel Terje Vigen ha sagt.


#6

Jeg ser at Geir Lundestad uttaler til Aftenposten at Trump er prinsipiell motstander av multilaterale avtaler når det gjelder slikt som klima og handel, og at Trump er helt kategorisk i slike spørsmål og ikke er til å rokke. Trump vil ha avtaler med ett og ett land og ikke avtaler mellom grupper av nasjoner. Trump er ingen pragmatiker i slike spørsmål iflg Lundestad og mange har ikke forstått dette. Og resultatet vil bli kunne bli dramatisk for USAs tidligere allierte og venner, en hel verdensorden holder nå på å bryte sammen.

Tenk om Norge på egenhånd skal fremforhandle en handelsavtale med USA, hvilken styrke skal Norge kunne sette bak sin krav når USA feks forlanger fri import at matvarer til Norge (samtidig som USA er på vei til å bli selvforsynt bla med olje og gass og innfører toll på import av aluminium, dessuten har USA allerede overtatt styringen med det norske militæret).


#7

Steigan, du glemmer en vesentlig part.
U.S.A. 's økonomi er ca. dobbel så stor som Kina, noe du utelot. Forglemsel?
Det igjen ødelegger det meste i ditt resonement, etter det du skrev om Kina og økonomi.

Du begynte artikkelen helt ok, men så slår ‘den-våte-drømmen’ din inn på atotopilot ,…igjen Steigan
Knus U.S.A.
Som palestineren hater jøder og vil knuse det folkeslaget, ved hjelp av dine venner, får jeg samme assosiasjoner vedr. deg og U.S.A


#8

Ulike land har ulike kostnadsnivå. Man får mer for de samme pengene i et land enn i et annet. Det er et sentralt grunnlag for internasjonal handel. Kina f.eks. produserer det meste selv og til en lavere pris enn de fleste andre land. Kineserne får mer for pengene enn det f.eks. vi i vesten gjør. Lav kostpris i Kina gjør også at vi vil kjøpe kinesiske varer. Å omgjøre alle lands BNP til dollar og sammenligne dette vil pga. ulik kjøpekraft gi et feilaktig bilde av økonomien i landet. Da ser jeg også bort fra “svart handel/svart arbeid” som kan utgjøre en vesentlig andel av økonomien i et land.