Nyheter MDTV Forum Om Doner

Borgerlønn - en trussel mot marxisme

Jeg søkte etter borgerlønn på steigan.no, og fant et par artikler jeg vil kommentere som en oppfølging av min artikkel Hvorfor borgerlønn er rettferdig.


Begge artiklene jeg fant om borgerlønn var skrevet av marxister, og begge artiklene uttrykte motvilje mot borgerlønn. Dette er som forventa, da borgerlønn gir individet direkte makt/frihet til å reflektere sine egne interesser/behov, mens marxister er kjent for sin maktsjuke iver etter å kontrollere alle produksjonsmidler i samfunnet; altså at de skal kontrollere alle deler av samfunnet inkludert individers atferd.

En ikke-marxist vil kunne påpeke at marxisme er en venstreradikal ideologi der man ønsker å bytte ut ei halv-kapitalistisk/halv-kommunistisk løysing som det norske sosialdemokratiet med en absolutt maktkonsentrasjon styrt av marxistiske partipamper - i hvert fall med absolutt maktkonsentrasjon som “standarduhell”.

–Ei borgerlønn er en viktig del av en sentristisk, politisk modell med personlig sjølstyre for individet. Individer kan hverken være frie når et “privat mindretall” eller et “mindretall partipamper” kontrollerer all kapitalen i samfunnet, for da er man avhengig av å innrette seg etter de som kontrollerer kapitalen for å kunne forsørge seg.

SENTRALISERT KONTROLL UNDER ULIKE IDEOLOGIER:
ideologi

Altså…
borgerlønn = individuell frihet
individuell frihet marxisme
marxisme borgerlønn

Men til refleksjon kan man titte på og kommentere hva marxistene hadde som innvendinger mot borgerlønn i artiklene:

Marxist @T.Andresen

Man kan ikke overleve på borgerlønna når alle skal få dette, for dette må finansieres via et skattenivå som ikke er for høyt.

Uriktig. Andresen har kanskje en idé om at staten har store inntekter fra inntektsskatt, men brorparten av verdiene i statsbudsjettet kommer fra bruken av naturen. Det er 2 store grunner til at “inntektsskatt” er oppblåst i dagen statsbudsjett: 1) Fordi en god del av beskatningen av å bruke naturen registreres som “inntektsskatt”. 2) Fordi offentlig ansatte betaler skatt, noe som er tøys med tall hva angår budsjettet - feks. når en offentlig ansatt tjener 900.000 kr og umiddelbart “skatter” 400.000 kr, som i praksis er en transaksjon på 500.000 kr der staten egentlig ikkje tjente noe.

I mine konservative beregninger kan staten hente inn “naturskatt” verdt 200.000 kroner per innbygger i Norge, og halvparten av dette er nok til å forsørge seg - særlig om man ikke må betale inntektsskatt, og om man bor/flytter sammen med andre. Alt man skaffer seg i tillegg beholder man uten å bli straffet for det.

Borgerlønn til alle utbetales hele tida, enten det er oppgangs- eller nedgangstider. Men det man trenger er en motsyklisk løsning som gir inntekt til de som er arbeidsløse i nedgangstider, samtidig som man ikke sponser folk når det er høy etterspørsel etter arbeidskraft.

Teknologiutviklinga går én veg - mot automatisering av vareproduksjon. Borgerlønn er motsyklisk mot denne heilhetlige utviklinga, slik at alle kan ha inntekt og økonomisk trygghet også i det automatiserte samfunn.

Her mener jeg Andresen tenker grunnleggende feil når han setter “økonomien” i sentrum - hvilke firma eller bransjer er det Andresen mener bør ha høg tilgang på mennesker som lever med økonomisk usikkerhet, slik at firmaet slipper å tilby en anstendig lønn eller et godt arbeidsmiljø?

Det enkleste tiltaket for å gjøre det lettere å ansette folk er å eliminere inntektsskatten. Da slutter man å straffe individer for deres positive atferd, og man slipper alt arbeidet som oppstår gjennom at det skal være inntektsskatt (regnskap, innrapportering, utdanning, lovarbeid, oppfølging, straff).

Borgerlønn har som premiss at man ikke trenger å yte noe for å kunne ta ut goder fra fellesskapet. Den vil også sosialisere mange som bare lever på borgerlønn til ikke å delta i fellesskapets arbeidsaktiviteter, og gjøre dem i ustand til slikt over tid.

Her mener jeg Andresen igjen tenker grunnleggende feil når han påstår at borgerlønn er å “ta ut goder fra fellesskapet”. Gitt at statens inntekter er legitime - t.d. gjennom inntekt fra bruk/uttak av naturressurser - så betyr en borgerlønn at man mottar sin rettmessige brøkdel av kollektive inntekter. Det er isteden når byråkrater mottar en halv million kroner i lønn for overflødig arbeid (feks. i Skatteetaten), eller når man importerer en halv million utlendinger fra den tredje verda til Norge, at man ødelegger verdi for det norske fellesskapet.

Andresen føler at om ikke han som mellommann får synse og føle hvordan andre får bruke sin brøkdel av statens inntekter, og om folk mot hans vilje får motta ei borgerlønn, så vil de gå i oppløysing og bli “i ustand til å delta i arbeidsaktiviteter” - grøss! At folk har økonomisk trygghet, mobiliseringsevne og kan jobbe med det de ønsker er uvesentlig; buskapen må føres opp og ned av fjellet rutinemessig slik Andresen føler det må være i hans venstreradikale sjel.

Det finnes en mye klokere løsning, Jobbgarantien: Samfunnet tilbyr alle fast arbeid der de bor og på dagen, organisert via kommune eller bydel, til en lav statlig betalt minstelønn.

Les: en byråkrat med høg lønning skal finne på jobber som det ikke er særlig behov/interesse for, der usympatiske byråkrater med høge lønninger skal organisere tullejobbene for de mindreverdige menneskene som blir pressa til å delta i disse verna aktivitene for å kunne forsørge seg.

Å respektere at andre individer reflekterer sine egne behov/interesser er utenkelig for det overkloke individet Andresen; det er hva han føler andre skal gjøre som er det verdifulle.

Marxist @Pal_Steigan

Ved robotisering av samfunnet som nå kommer i stadig større tempo, vil stadig flere folk bli overflødige sett fra kapitalens perspektiv. Hva kan vel da være bedre fra dette synspunktet enn å dumpe disse «overflødige» på en såkalt borgerlønn? Da vil de være frigjort, ikke bare fra jobb, men fra tilknytning til et arbeidsfellesskap, og overlatt til en permanent fattigdom på en «borgerlønn» som vilkårlig kan styres mot eksistensminium. Og trygde- og velferdsrettigheter vil gå samme veien.

Arbeidsledige er per definisjon allerede uten jobb, og blir ikke “mer arbeidsledige” av ei borgerlønn; ei får de “mindre arbeidsfellesskap” fra jobben de ikke har om de mottar ei borgerlønn. Sofistisk argumentering.

I dag er statens budsjett over 300.000 kr per person. Gitt at statens inntekter er legitime, og at man bare trenger halve inntekta til å finansiere grunnleggende infrastruktur, så er spørsmålet: skal folk sjøl motta sine (resterende) brøkdeler av inntektene, eller skal mellommenn i byråkratiet kunne synse og føle at midlene kan brukes til alt fra svindelmøller til å bosette 300.000 muslimer på berget vårt?

Som individ sjøl, så vil jeg påstå at det er bedre at individer får reflektere sine egne behov/interesser, og at 150.000 kr ikke er småtteri når man står fri til å tjene/få/lage/skaffe/bytte så mye verdi man ellers klarer. Og det er nettopp dersom man overfører statens inntekter på en ubetinga måte, uten mellommenn, at mellommenn ikke har anledning til å forringe overføringa.

Investorer ønsker konsumenter. Med borgerlønn kan folk sjøl velge hvilke varer og tjenester det lønner seg å investere i. Det er når statens utgifter blir styrt av synsingen til mellommenn at kontantstrømmen kan korrumpere mot å tjene politisk-økonomiske maktkonsentrasjoner.

…det hadde kanskje vært lurt om folk på venstresida våknet fra sine drømmer om sosialistisk utopi under kapitalismen?

Det hadde vært greit om norske venstreradikale ga slipp på sin marxistiske utopi/dystopi som max 10% av befolkninga noen gang vil støtte, og heller prøve å samarbeide om ei sentrumsorientert løysing som vi alle kan leve med; en hvor man respekterer at andre mennesker har egne behov/interesser.