Nyheter MDTV Forum Om Doner

«Bare låner litt areal»


#1

Originalt publisert på https://steigan.no/2019/07/bare-laner-litt-areal/

Vindkraftindustrien har ikke ødelagt bare litt av Fosenalpene. Av Line Harbak. For en tid tilbake siden hadde NORWEA Norsk Vindkraftforening en annonse i Fosna-Folket hvor de kom med følgende smigrende ordstrøm “takk til kommunene på Fosen for at vi får låne litt av arealet deres til å produsere Europas billigste, fornybare kraft. For klima. For…


#2

Takk for en klar og tydelig demontering av miljøsvinas festtaler! I et ekte demokrati ville vindkraft i Norge blitt ledd ut om det ble fremma som forslag i storting og i kommunestyrer!


#3

Til og med faktisk.no bør kunne reagere på en slik annonse som dette bla når det gjelder uttrykkene “låne litt areal” og “Euopas billigste fornybare kraft” (har vindkraftforeningen Norwea ikke hørt om norsk vannkraft?).


#4

Er det ikke bra at de ikke gjør det, da det er en fordel om faktisk.no ikke har noen kredibilitet?

Så lenge de onde klager, så er de på den gode sikre på at de gjør rett, og da kan man til en viss grad styre hva den gode siden gjør med hva man klager over.


#5

Dette innlegget av Line Harbak kommer nok ikke på trykk i MSM, som eies av de samme kapitalkreftene som eier vindkraftindustrien. Ny eufemisme: - låne kan det nå kalles å sprenge fjellene våre i stykker så er det umulig å levere dem tilbake i samme stand. forringe biotopene, fordrive dyr og at fugler kappes i stykker av rotorblader.

Det er ikke bare fugler i tusenvis som omkommer i kontakt med turbinbladene, en tysk undersøkelse viser at tonnevis med insekter moses av turbinbladene i en vindturbinpark, insekter som utgjør mye av fuglenes mat i den varme årstiden, dette reduserer også den lokale bestanden av fugler. Det blir også vanskeligere for foreldrene å finne nok mat til fugleungene.

Vindkraft er en løsning på et ikke-eksisterende problem i Norge. Vannkraften (nå ca 150 TWh) dekker industri og husholdningenes behov i dag, og oppgradering av eksisterende vannkraftverk kan gi opptil 22-30 TWh mer, uten naturinngrep i det hele tatt, viser beregninger som vassdrags-laboratoriet ved NTNU har utført.

Ikke at det går innpå det som må være korrupte lokal og rikspolitikere, etter den politiske karrieren er over, må det vente godt betalte høye stillinger i selskapene i Norge eller i utlandet. Og hvordan Norge kan være “grønt batteri” for Europa med 150 (+ evt 30 TWH) når Europa har ett forbruk på over 20 000 TWh, og det bare i 2008? Se det, det er et spørsmål som grundig underslås av MSM og politikerne. Nordmenn flest tror de hjelper Europa og klimaet med vindturbinparkene. Bondefangeri i verdensklasse.


#6

Bare spør folk fra Barbuda - der “krise-kaptalismen” endelig ser ut til å vinne. Det måtte en Irma til.

De organsierte samfunnet slik de gamle nordmenn gjorde, og har tviholdt på allmenningsprinsippet.
Det finnes ingen tragedie innenfor almenningen - den kommer utenfra.


#7


Jeg har ikke noe prinsippielt i mot at samfunn hvor man har en fattig slaveklasse og hva som så ut til å være fjernt eierskap, bestemmer seg for at nå eier vi alt i fellesskap, men da kan man på en måte ikke forvente seg at noen vil investere uten at de hverfall får investeringen for en tid, før en hjemfallsrett trer inn.

Helt hva som har skjedd på Barbuda, forsto jeg ikke, da de hadde slaver lenge, men på den andre siden ser det ut til at de har hatt selveiende bønder. Det kan ha vært at slavene bare jobbet i sukkerplantasjene, men kvegoppdretterne var fri og hadde beitemarkene felles.


#8

De gir beng i den slags investering, og investerer heller i frihet.


#9

Hvis man først skal bygge vindmøller i et såpass kupert land som Norge, så bør man ha en bestemmelse som sier at denne utbygging skal benytte seg av luftskip ved anleggsvirksomhet. Da vil inngrepene i naturen bli mindre. I Tyskland har man dessuten også en regel som sier at hvis feks en vindmølle er 200 meter høy, så må nærmeste bosetting være minimum 2 kilometer unna. Det er på tide at det innføres strengere regler også i Norge.


#10

De er 1700 som bor på naboøya og eier i felleskap ei ødelagt øy. Du kan mene det er å leve i frihet, men det mener ikke jeg.

Pengestrømmen om 30 år har ingen nåverdi å snakke om, så det er ikke vanskelig å få folk til å investere selv med en hjemfallsrett, så dette kunne de ordnet om de ville hjem til øya si.


#11

Investeringer er lik vindmøller - eller noe i nærheten - comprende?Selv hadde jeg klart å leve godt der, det er jeg sikker på. De driver sikker ikke å IQ-tester folk.

Jeg begriper ikke hva du babler om her.


#12

Når man skal investere i dag for å få en pengestrøm i fremtiden, så regner man på om nåverdien av pengestrømmen er større enn investerings-kostnaden, og hvis den er det med god margin, så lønner det seg å investere.

Om vi antar null rente og at en investering gir 100 kroner per år i ti år, så vil investeringen lønne seg om den koster under 1000 kroner.

Legger vi rente, si 10% på dette regnestykket så endrer ting seg, da pengene du får om et år er verdt da er verdt 90 kroner men de du får om to år er verdt 81 kroner i nåverdi. De hundre kronene du skal få om 10 år er verdt (0.9)¹⁰ * 100 = 35 kroner i dagens penger.

Poenget her er at pengene du får om lenge ikke er verdt mye i dag, og derfor veldig lite relevant for om du skal investere eller ikke, og da vil det ikke virke investeringsdempende med en hjemfallsrett etter 30 år, om man eks. gir litt skattelette de første årene.

Vi kan også lage ting som hjemfallssrett for store bedrifter, med at de blir ansatt eid etter så så mange år, og så kan eieren eksempelvis få utsettelser om han investerer i steden for å ta ut overskudd.

Vannkraft hadde vi hjemfallsrett på, men er usikker på i hvilken grad vi har det i dag.


#13

Det blir bare rør når du skal prøve om oversette mattemagi, til norsk.
Skjønner du ikke at det er nettopp dette, de prøver å unngå?


#14

Men hvordan skal de få penger til å bygge opp øya si da?

Jeg ser ikke problemet med la private investere, om man har en god hjemfallsrett, og det bare er en liten del av fellesgodene som er på private hender til enhver tid.

I Norge er er det sikkert mulig å få flertall for mer bruk av hjemfallsrett, om nok hadde snakket om det og kommet med forslag.


#15

Hvor mye trengte de da de slo seg ned, tror du?


#16

En god del. Å frakte avlkyr og få nok metall til å rydde land og bygge hus var ikke billig. Det bodde indianere der før hvite kom, men disse er vel alle borte i dag? Dagens system ser ut til å ha engelske aner.

De kan ha fått dyr og verktøy av britene, så de kunne kjøpe kveg til sjøfolkene senere, men det skulle ikke forundre meg om det startet som en investering, som så mye av hva britene gjorde utenfor hjemlandet. .


#17

De skulle kunne komme langt med en skikkelig skade-ersatning, som stor-samfunnet burde kunne yte dem også. Det er da vel ikke ders skyld at Irma raserte øya? Eller skulle de ha jobbet på turist-hoteller, slik at de kunne tegnet indiduell forsikring? Jeg tror du har dratt ned jernteppet ditt.


#18

Og det er ingen andres heller. Nå er øya rasert og folkene bor på nabo-øya, så da kan det godt være at stor-samfunnet burde betalt alt, men det gjør de tydeligvis ikke.

Da kan de gi private en form for eiendomsrett til investeringen sin en tid, eller så kan de klage over hvor urettferdig alt er, mens de bor på nabo øya, hvor de ikke en gang får brukt fritiden på å bygge opp igjen hus og infrastruktur. Hva de skulle gjort i fortiden er også ganske irrelevant, spørsmålet er hva de skal gjøre nå?


#19

Det du prøver å argumentere for er at vindmøller må en bare tåle. Det er greit, da veit jeg hvor jeg har deg. Det tok unødig mye rør, men det er godt å ha det unnagjort.


#20

Vi er ikke i samme sits som de på den øya, og jeg er mot vindmøller og for atomkraft.