Nyheter MDTV Forum Om Doner

Alt de ikke forteller deg om Venezuela


#1

Originalt publisert på https://steigan.no/2019/02/alt-de-ikke-forteller-deg-om-venezuela/

Av Terje Alnes. Utenriksreporterne i NRK og TV2 kunne holdt seg hjemme og lest høyt fra amerikanske aviser. Nyhetsdekning fra Venezuela er falsk og fordummende. For noen dager siden kvapp jeg til der jeg satt i sofaen. Under en reportasje om dramaet i Venezuela falt følgende karakteristikk av Nicolás Maduro ut av munnen på reporteren:…


#2

Jeg arvet linsens-avgifta etter mor mi. Ikke gjør det. Stå heller over arva.

Ikke glem palestinerne. Nå har Nuttyahoo fått jaget FN og alle andre observatører fra Hebron, og nå dette:


#3

Mennesker sulter og lider som følge av løgnaktig propaganda som disse to norske journalistene og deres redaktører er medansvarlige for. Hva sier lovverket om dette? Kan det reises tiltale i henhold til Norges lover? Internasjonale? Nuremberg?


#4

I gamle dager var det ikke uvanlig at uskikkelige unger selv måtte gå den ydmykende turen ut og skjære en smidig grein av et ungt tre, som faren så kunne rise slynglene med. Nå har jeg heldigvis forlengst lykkes med å stagge brødsaksa på statens lommetyver mht. hvorvidt evt. fremtidige krav om innbetaling av kringkastingsavgift skal anvendes som dopapir eller bare resirkuleres, men i prinsippet gir et slikt krav mye den samme følelsen av å tvinges til spikke ris til egen bak for en forbrytelse knapt Kafka egentlig vet hva gjelder.


#5

NATO-journalistene opprettholder den offentlige diskursens smale sti for å “forsvare demokratiet”.


#6

Amerikansk presse og media er helt integrert i det militær-industrielle komplekset, og europeisk presse og media er bare et underbruk av det amerikanske. NRK som er statseid og da folkets eiendom, men er slett ingen nøytral nyhetsformidler.

For NRK har lydig og lojalt vært og er mikrofonstativ og stenograf for Washington. Den globale storkapitalen har sine agenter her fra tidlig av, da NRK når flest folk med mest informasjon over lengst tid, NRKs nyhetssendinger med utenriksmagasin blir sett av de fleste, spesielt eldre.

Beste eksempel fra nyere tid er Libya, en utviklet velferdsstat, som ble angrepet når Gadaffi ville ha egen sentralbank som ikke var underlagt Federal Reserve, og en egen valuta Gulldinaren med backing i egne realverdier, Libyas veldige oljereserver, mineralforekomster og gull, og Gadaffi ville ha betalt for oljen i realverdier, som Gulldinaren, og ikke petrodollar. Dette truet og CFA-francen også, og USA med vasaller ødela Libya og myrdet Gadaffi og ranet sentralbanken med gullreserver.

Nå ser vi NRK med sin Venezuela dekning gjør det samme igjen for USA som med Libya, Irak og Syria og flere andre. Enig med deg om at dette er ikke bedre enn deltakelse i kupp for NRK, for at USA skal tilrane seg kontroll over naturressurser, Venezuelas enorme oljeforekomster, uten at den norske tv-seer protesterer.

I dette intervjuet sier Bolton det rett ut (fra 5:43 min) at hensikten er at amerikanske oljeselskaper skal få utvinne Venezuelas olje. Har ikke NRKs 1700 journalister med redaktører samme tilgang til nyheter som alt venstre media? Skal ikke NRKs journalister ha fått med seg hva Bolton sa her?

Når NRK er statseid må det kunne stilles andre krav til nyhetsformidling enn for øvrige MSM som er eid av den globale storkapitalens mediehus. Hadde NRK dekket Libya som det faktisk var, hadde kanskje det vært nok protester blant befolkingen til å stoppe den Norske krigsdeltagelsen. Enig med deg at det burde kunne reises tiltale mot NRK og TV2 som feks deltakelse i forbrytelser mot menneskeheten.


#7

I følge avdøde Udo Ulfkotte, er de alle kjøpt og betalt.
Journalister og Redaktører krever sitt.
Blir nok noen år før USA trekker seg ut av Afghanistan, Syd- og Latin Amerika, for å avslutte “War on drugs”!


#8

Det må ha vært dine slektninger, da jeg ikke har sadister i mitt familie-tre. Jeg har lest ganske mye norsk historie, og sadisme er noe jeg gudskjelov har funnet lite av.


#9

Alt var bedre før om åra, da folk hadde hår i ræva!:joy:


#10

Nå er vel definisjonen på “gamle dager” noe vag, men jeg er temmelig sikker på at de må ha vært før min levetid, for jeg kan godt huske mine foreldre snakke om dem som dager fra deres egen oppvekst. Og hva mine forforeldre bedrev av denslags oppdragelse i gamle dager vet jeg fint lite om. Men jeg utelukker ikke at korporlig avstraffelse m/ selvspikket ris kunne forekomme, da dette i moderne tid har blitt forbudt ved lov i Norge, noe som temmelig sikkert betyr at det i utgangspunktet var temmelig utbredt.

Jeg vet da heller ikke hvor mange skjønnlitterære tekster med handling satt til et historisk Norge der unger rutinemessig fikk ris jeg har lest. Og de fikk ris både som straff for konkrete handlinger, som forebyggende og karakterbyggende lutring/ herding og som straff for antatt syndige tanker og drifter. Med dette som en tradisjon i kulturen, og med den sosiale aksept det må ha hatt i vide kretser i et generelt patriarkalsk samfunn der respekt for overordnede og autoriteter var stor, skulle det nesten bare mangle at ikke en del fant det opportunt å føye litt ekstra skam til straffen ved å la kandidaten selv skaffe riset.

Om det lå noen egentlig sadisme i dette kan diskuteres, og det må nødvendigvis uansett ha variert ganske mye. Men at det alltid skulle ha ligget personlig nytelse under som en bidragende drivkraft til å videreføre tradisjonen med ris på blanke messingen er helt utelukket. Noen var garantert, da som nå, kjipe nok eller skadeskutt nok selv til å finne en egen tilfredsstillelse i det å straffe eller uten særlig grunn bare pine andre på mer eller mindre utspekulerte måter. Like sikkert som at andre utførte slikt med kvaler og ambivalens, men gjorde det likevel, om så med tårene rennende over å være nødt til det, fordi det var i samsvar med tidens holdning og ikke minst med gjeldende, sk. kristne seksualmoral, og man var redd for både faktisk å være, og for det sosiale stigmaet knyttet til det å være en uansvarlig og dårlig forelder dersom det ble kjent at man unnlot å “oppdra” barna skikkelig. Ordtaket “den man elsker tukter man” er hentet fra virkeligheten, ikke fra Sadistforbundets statutter.

Selv har jeg én grunnleggende tommelfingerregel når det gjelder barneoppdragelse:

Det er viktig å alltid behandle alle barna like urettferdig, så ingen vokser opp og tror at de er noe spesielt.

For øvrig er det primitivt og vulgært å banke respekt inn i ungene når de er blitt så store at de husker lenge etterpå hva som skjedde og sammenhengen det skjedde i. Dessuten er det da for sent til at det får optimal effekt. Trikset er å banke dem skikkelig når de er så små at de senere i livet ikke husker eller aner selv hvilke krefter i deres sinn som gjør dem så velsignet smørmyke og greie og lojalt innstilt overfor sin far bestandig. Og det morsomme er at når man senere forteller sine voksne barn hvordan det egentlig henger sammen, tror de deg ikke, de bare ler og synes gamlefar er vittig. Perfekt opplegg.


#11

Jeg håper virkelig ikke du er alvorlig nå. Huff. Jeg kjenner faktisk en fyr som gjorde nettopp det du skriver: Han slo sin datter for små ulydigheter da hun så liten at hun ikke kunne huske det siden, for at hun skulle bli lydig og medgjørlig, og han skrøt siden av hvor godt det virket, blant annet til meg. (Vi hadde en nokså opphetet diskusjon om det). Det hører med til historien at hun kanskje var mer enn vanlig medgjørlig i oppveksten og behandlet sin far som “sjefen”. MEN det interessante er at det hele snudde gradvis da hun ble voksen. I dag er hun i slutten av tredveårene, og hun orker knapt å ha med faren å gjøre, og det virker ikke helt som hun vet hvorfor. Han har gjort masse for henne, men det hjelper ikke.

Sånn rent bortsett fra at det heldigvis er forbudt i Norge å slå småbarn, er det ikke god psykologi heller.

Den sveitsiske psykologen og filosofen Alice Miller skriver forresten om det i noen av sine bøker ( “For Your Own Good” (Org. tittel: Am Anfang war Erziehung) og “Thou Shalt Not Be Aware” (Org tittel:Du sollst nicht merken) ). Hun hevder å ha belegg for at barn som blir slått/tuktet så tidlig at de ikke husker det, kan ha lett for å ende opp som lydige undersåtter i totalitære systemer. Riktignok var hun visst en nokså fryktelig forelder selv, og gjorde det meste mot sønnen sin av det hun selv skrev man absolutt ikke skulle gjøre, i følge sønnen, men jeg tror hun har rett i en del av teoriene sine. Hun var dessuten blant pionerene som kjempet igjennom forbud mot korporlig avstraffelse i mange land i Europa.


#12

Internalisering, mao.
Heldigvis krever de ikke at jeg ser på skiten.


#13

Nei. Jeg er jo ikke det, og lite ville vært meg fjernere enn sånt noe. Men det var gøy å insistere med pokerfjes på at det var sant overfor gutta mine da de var litt større unger, men fremdeles små nok til ikke å være hundre prosent i stand til automatisk å avvise det som nok et utslag av pappas humor. Å se dem vende blikket nærmest innover mot innsida av huet, og med tunga fastbitt i den ene munnviken prøve å spole tilbake i hukommelsen for om mulig å klare å finne noen fortrengte minner om dette som i utgangspunktet hørtes så komplett utenkelig ut, var fornøyelig for meg den korte stunden de fikk leve i tvil, og det på deres bekostning. Det er vel det nærmeste jeg har vært sadistisk glede over å overkjøre barn. Og førte ikke til verre traumer enn en felles, god og lettet latter umiddelbart etterpå og en del ganger senere. Som sagt: De trodde meg ikke uansett - et perfekt opplegg. :innocent:


#14

Godt å høre at glorien fortsatt er på plass! :innocent:
Det hadde liksom ellers passet så innmari dårlig med anarkismen for øvrig … :smile:


#15

Det er pokker så sikkert. Og så vidt jeg kan begripe er det absolutt intet positivt man ikke kan oppnå vel så effektivt, og uten medfølgende skadeeffekt i den andre vektskåla, med en annen og mindre brutal tilnærming til det å være en voksen i oppdragende og ansvarsfull samhandling med barn.

Som en litt langstrukket assosiasjon til alt med barneoppdragelse: Det pågår i disse dager en ivrig offentlig debatt om barns forhold til spill-hobbyer som stjeler mye tid, og regulering eller ikke av adgangen til spilling fra foreldrehold. Men det snakkes nesten alltid altfor spill-spesifikt når det skal forklares hvorfor spillingen blir så viktig for mange unge, og det er nok fordi årsaken bare sekundært har å gjøre med spillenes virkemåte og dynamikk som sådan, som altså er det som gjerne fremheves.

Faktisk fellesnevner og overordnet hovedårsak er enkel, men plagsom, fordi løsningen krever noe av voksne som mange mener de ikke har: Tid. Spillene er attraktive fordi de tilbyr gjentatte mestringsopplevelser og automatisk forbedring av ferdigheter ved gjentagelse. Dette er ren, emosjonell og mental sikringskost, og finner ungene dette lettest i spillverdener, er det dit de søker seg. Brukes det overmåte mye tid der, kan det bli på bekostning av andre ferdigheter og mestringsopplevelser. Men sannheten er at det er veldig lett å få barn til å gjøre mye annet, nesten hva som helst faktisk, med glede - dersom man tilbyr et attraktivt alternativ, ikke bare nekter dem å spille mer enn så eller så lenge, før man selv igjen forsvinner inn i sine egne tidstyvers favn. Og det attraktive alternativet er mestring av mer praktisk pregede ferdigheter, gjerne utendørs, i samvær og samhandling med voksne som tar seg tid til og faktisk liker og evner å lære bort noe – og dessuten helst også liker og har evnen til å leve barnet i seg, og rett og slett leke litt. Så enkelt, og så vanskelig. Men alt annet blir vikarierende analyser og løsningsforslag, som er det eneste det tydeligvis er interessant å forholde seg til.


#16

Jeg lurer på hvordan tukt ble til noe voldelig jeg, da det er det samme ordet som engelsk ‘teach’, og betyr å instille dyd.

“den man elsker tukter man” betød orginalt den du elsker lærer du dyd***, så på et eller annet tidspunkt skiftet ordet betydning. Tukthus var således sin tids ord for en opplæringsanstalt. At det ble brukt fysisk avstraffelse der, kan være en forklaring, og det kan også være forskyvning i språket, eks Jeg skal faen lære deg ei lekse.

Ingen av mine besteforeldre fikk ris, ei heller mine foreldrene, så jeg er skeptisk hvor vanlig det egentlig var. Spesielt med alle de radikale forfatterne og forskerne som var ute etter å farve fortiden som barbarisk, så de kunne presentere seg selv, sin ideologi og sin egen tid som den opplyste.

*** dyd har også skiftet betydning, så dygd blir ofte brukt i steden.


#17

Fremdeles “Neida, ikke veldig alvorlig! :slight_smile:. Men denne er også fremdeles en fin T-skjorte for folk med mørk humor.


#18

Meget sannsynlig at det er sånn praktisk bruk av ordet tukt har utviklet seg, ja.

Min mor fikk ris av sin mor for alle småting og for sikkerhets skyld. Mormor tilhørte en særlig gudsfryktig og asketisk, kristen sekt, og hennes to barn slapp noenlunde levende fra det utelukkende fordi mormor, av uforståelige grunner, i sin tid valgte å la seg vie til en mann med et mer pragmatisk og statskirkelig forhold til troen. Hvordan morfar holdt ut er ikke kjent, men han måtte i hvert fall være barnas advokat overfor mormor og vårherre stadig vekk.

Eksakt hvor vanlig fysisk straff var kan jeg ikke fastslå, men tror nok ikke det bare er “the usual suspects” (kultureliten/ kulturmarxistene) og deres mulige omskrivinger som ligger til grunn for at så mange eldre nordmenn og –kvinner minnes en tid der det var både lovlig og ganske vanlig å gi barn ris, ørefik med flathånda (“lyden av én hånd som klapper”, se “zen”) eller i mer sjeldne tilfeller, men vanligere enn i dag: regelrett, brutal juling.

Lærere var også typisk mer i posisjon til å slå barn før; jeg hadde selv en sløydlærer fra Finnmark på ungdomsskolen som stadig mumlet med bitterhet og lengsel om den gangen “læreran hadd lov te å slå elevan”. Far min vokste opp i Bergen, og hadde en låghalt barneskolelærer som vred øret rundt på elever som ikke kunne leksa på rams, dro dem opp fra stolen og stadig, med et – for enkelte livslangt – plagsomt knusegrep i det vridde øret, dro dem brutalt rundt mellom pultradene, mens de måtte terpe den leksa de ikke kunne godt nok. Han var ikke unik.

Enten du liker det eller ikke, og hvor meget du enn gjerne vil henge kultureliten for løgn, slik andre alltid vil ønske å brenne Kartago, så tror jeg bestemt at korporlig avstraffelse av barn har vært (altfor) utbredt, også i vårt land. Og igjen: Et forbud mot noe ingen driver med uansett, er en relativt sjelden idé.


#19

Det er som er ille, var at folk som din mormor mye mulig trodde det betød at man skulle slå barna, og at de lærde enten ikke var så lærde, eller at de lot folket leve i trua fordi de lærde er akkurat de samme feige folka vi finner på dagens universiteter.

Roald Dahl nevner i sin tid at han fikk bank av rektor i boka ‘boy’, og at mora hans ble fly forbanna og toget inn på kontoret, og ga briten ei lekse om hvordan siviliserte folkeferd oppfører seg.

Og samme logikk tilsier at forbud ikke inntreffer hvis det er noe alle gjør. Forbud intreffer når majoriteten ønsker at minoriteten skal slutte med noe.


#20

Ja. Men at “alle” gjorde det, har knapt vært hevdet heller, hverken av meg her, eller som et vanlig argument når temaet berøres. Med utgangspunkt i det moderne forbudet, må vi vel anta at det har vært både akkurat vanlig nok til at noen vil mene at det må forbys, dog marginalt nok til at at tanken får tilstrekkelig støtte til å bli vedtatt i lovs form. Minner og memer i den kollektive hukommelsen blant de eldste i samfunnet vitner også ganske tungt om realiteten i fenomenets utbredelse. “Alle” slo ikke ungene eller ble slått selv, men “alle” ser ut til å huske at minst en av naboene drev med det, og det fremstilles gjerne som et negativt unntak, men ikke så unntakspreget at man var spesielt rystet heller, da det var mindre tabu og mer åpenhet rundt dette, også fra de som selv praktiserte før det formelle forbudet kom.